I dag våknet jeg av at min høyre arm var halvveis lammet. Min høyre tå har hatt en vissen følelse i tre dager, og den sovende følelsen i armen gjorde meg derfor litt bekymret. Jeg ringte min kjære mor og vekket henne fra nattesøvnen. Vi avtalte at jeg skulle ta det med ro, så skulle hun undersøke litt hjemme. Da jeg fortalte James, koordinatoren vår, at jeg ikke skulle dra på prosjektene i dag lurte han på hvorfor. Da jeg forklarte den sovende følelsen i tåen og armen sa han «you have to go to the hospital». Jeg vil jo egentlig drøye lengst mulig for å dra på sykehus, og jeg vil ikke overreagere om det ikke er nødvendig, siden jeg er i India. I tillegg så leser jeg om symptomene på Google, og det er vel det dummeste man kan gjøre. Uansett skavank så ramser Google opp en rekke alvorlige sykdommer. Men jeg fikk med meg Eline som mental støtte. På sykehuset var allerede Leah, Kine og Julie og to av de voksne fr Green Lion. Jeg ble tatt inn til undersøkelse og det første jeg sa var: jeg vil ikke ta blodprøver. Legen skjønte jeg var nervøs og ba meg slappe av. Han skulle bare ta en vanlig undersøkelse. Jeg forklarte til han hva som var galt, og jeg hadde også tatt med meg medisinene jeg går på her nede. Han spurte om en del spørsmål og så ga jeg han pakken med malariaprofylaksen. Da fant han heldigvis problemet. Det viste seg at det ene stoffet som blir brukt i medisinene kan føre til en nummen følelse i ulike kroppsdeler. Han sa jeg ikke var i en annen riskogruppe så det måtte være årsaken. Legen skrev ut en resept som vil fjerne den sovende følelsen, og han advarte at den medisinen ville gjøre meg søvnig. Så nå har ti kilo forsvunnet fra skuldrene mine, selv om det er litt typisk at jeg skal bli rammet av bivirkninger fra malariamedisinen! Så i kveld skal vi ut å spise på en italiensk resturant og spandere på oss både vin og dessert!
til evigheten og forbi 
Oh man! Nå blei jeg nervøs her et øyeblikk! Enig at det er skikkelig typisk med bivirkninger, men så utrolig bra at det «bare» var det 🙂 Er spennende og trivelig å følge bloggen din, fina, og godt å høre at du har det bra sånn generelt sett 😉 Fortsatt god bedring med armen, og lykke til med den nye medisinen! Take care ❤ Klem
Kjære Kristine Takk for kortet jeg fikk idag. Tante Gro er hos meg og da kan jeg skrive litt til deg. Har lest den siste bloggen din da du var hvissen i armen men det var godt du fikk oppklart det jeg skjønner du ble redd.Det er morro og se alle bildene av barna og lese det du opplever.Du erflink og skrive og du opplever mye,men du savner nok den norske maten, har jeg forstått.Du må ha det godt Kristine tiden går fort og vips så er du hjemme til vinter.Klem fra Farmor.
Da passer det med frihelg. Så bra at du har moralsk støtte og at du «bare» er plaget med bivirkninger.. Det er viktig med hjelp i tide da , så ikke vær altfor tøff. Ha en god helg. Her er både kalt og snøfall, men det blir lysere dager.