Det har heldigvis ikke vært dramatiske dager for meg, men på torsdag fikk vi et ordentlig innblikk i hvor brutal den indiske trafikken kan være. Vår koordinator Michael skulle kjøre Leah, hun ene tyske, til sykehuset der hun skulle besøke sin venninne. Dette var torsdag kveld. Fredag morgen fikk vi vite at de hadde vært i en trafikkulykke og at de begge var innlagt på sykehuset. Hvor uflaks skal det være lov å ha? De skulle besøke en annen jente der, så havner dem på intensiven selv. Den indiske trafikken er kjent for å være helt på kanten, og du setter livet på spill hver gang du beveger deg ut blant bilene. Leah og Michael hadde flaksen på sin side. De slapp unna med noen sting, og noen netter på intensiven. Da Leah kom hjem, i skjorten hun hadde fått på sykehuset og med bandasje rundt hodet, fortalte hun at alt hadde gått så fort. Hun husket bare at det var blod over alt, og at ambulansen kom. Neste gang hun åpnet øyene lå hun på sykehuset. I tillegg til diverse dårlige mager og forkjølelser blant de norske satser vi på at de neste ukene blir fylt med annet en dramatikk.
Sett bort i fra all farting frem og tilbake til sykehuset, har dagene også bestått av flere fine opplevelser på prosjektene. Vi begynner å lære oss flere navn, noe som er en stor utfordring. Rutinene begynner å falle litt på plass, selv om utfordringene står i kø hver dag. De førtitre guttene på barnehjemmet begynner å venne seg til to nye norske jenter. Dagene flyr rett og slett bare av gårde.
På fredag var hele gjengen klare for å teste det indiske utelivet. Først spiste vi middag på Britto’s på Baga Beach og deretter tok vi turen til Club Cubana. Russere og smålubbene engelskmenn var i overtall på stedet, men også indere med penger dro hit. Det var i hvert fall inderne som tok av på dansegulvet. En inder skulle absolutt lære meg hvordan man danset når man var på byen i Goa. La oss si det sånn, hadde jeg danset slik hjemme, hadde det endt med at jeg ble stående å danse alene. Det så latterlig ut. Fire fingre i været, mens man gikk fra side til side i takt med musikken. Etter noen ganger måtte man bytte til et annet move, som besto av å vrikke hoften frem og tilbake, og annen hver gang lage knyttnever og jazzhands til takten. Vi møtte også noen svensker, og ble i ekstase ettersom strendene her består i hovedsak av russere. Det finnes også noen pensjonerte engelskmenn på solsengene, men de er minoritet i forhold. Club Cubana er et sted vi skal tilbake på, helt klart!
På lørdagen og søndagen lå vi på Candolim Beach og tok livet med ro blant de hellige kuene. Vi solet oss og ladet opp til en ny uke på prosjektene våre. Vi har sagt hade til tre fra Australia, og sagt velkommen til tre nye jenter. To fra Norge, og ei fra Belgia.
til evigheten og forbi 
Jeg stemmer for at vi kjører på med indiske dansemoves på byen når du kommer hjem. Om vi så blir de eneste gjenværende på parketten som vrikker dansefoten. Jeg har glowsticks også, så det lover bra.
Jeg er helt imponert over hva du er med på. Så skjønne bilder av deg og de små barna. Virker som det å jobbe med barn er noe for deg. Håper du holder deg mest mulig unna trafikken, unngå den hvis det ikke er nødvendig . Hyggelig for dere at det kom flere norske til huset, da blir du kanskje ikke alene til slutt. Ha det fint videre, du følges med stor interesse, klem
Det var godt det gikk bra med den tyske jenta :)Så fint å lese å se bilder av deg sammen med barna ,ser ut som du trives godt med det.Spillet på det ene bildet så kjent ut ,det er et spill ungene på jobb hos meg bruker mye :)Bildene av sol og varme ser også nydelig ut ,her har det kommet en meter snø!!!Kos deg videre Kristine,det er gøy å følge deg.
Hei igjen, godt det fulgte med bilde av kua. Hva i alle dager gjør den på stranda ?! Fint at dere kan kose dere i frihelgene,men fytti så skummelt å høre om den trafikken.Har sett litt av det i syden,men det er vel både flere folk og biler der du er. Det er bare å ta med seg erfaringer og lærdom videre i oppholdet ditt og takk og lov for litt flaks. . . . vi får ta et dansekurs til sommeren da skjønner jeg.Det er tydelig at du er godt forberedt på turen og har stor respekt for kulturen du er kommet til. Stolt av deg !